|
________________________________Saltenposten________________Lørdag
27.mars 2004
|
||||||
|
||||||
|
Beckham og damene Beckham er sjefen. Ikke bare på fotballbanen, men også i hønsegården, har han draget så det holder. |
||||||
|
Sjelden sykdom i Sørfold: Rammet av hønegalskap
Stolt. Hanen Beckham, av rasen toppet hollender, er sjefen i hønsegården. Med sine to Vic2riaer slår han sin berømte navnebror.
Størst. Hanen Hans har den største kammen av dem alle.
Idyll. Sauer og høns i skjønn forening.
Punk. Vic2ria 1 og 2 brisker seg for sjefshanen Beckham.
Streng. Ikke alle var like fornøyde med journalistbesøket i hønsegården. Denne Appenzeller-høna var heller skeptisk. Saltenposten 27.mars 2004 Les også om |
Høner er ikke bare høner. Høner er Faverolles, Paduanere og Appenzellere. De finnes ikke utelukkende i brunt og hvitt. De er også ravnsvarte, laksefarvede, røde, blå og prikkete. Det finnes høner i et utall størrelser, former og varianter. Det er kanskje ikke så rart at noen begynner å samle på dem. Ikke utbredt Her i nord er oppdrett av rasehøns ikke en veldig utbredt hobby, men lenger sør i landet er det mer vanlig. – Fra Trøndelag og sørover finnes det utstillinger for rasehøns, forteller Grete Evjen Kristiansen fra Gyltvik i Sørfold. Hun begynte i det små, og ble ordentlig hekta da hun kom i kontakt med noen damer sørpå, som delte hennes interesse. – De spurte om jeg hadde sett den eller den rasen og gjorde meg helt tullete, ler Grete. Hønegalskapen har rammet Gyltvik spesielt hardt. Det begynte med Grete, som var vant med høns fra gården hun vokste opp på. – Jeg snakket med mannen min, Hans, om rasehøns, og han var først litt skeptisk, men han gikk nå med på at jeg skaffet noen, forteller Grete. Men da Hans så Gretes høner, sa han "det der er ikke ordentlige høner". – Så han dro av sted for å kjøpe sine egne, forteller Grete lattermildt, og legger til at Hans også har vokst opp med høns. Dermed fikk Hans egen avdeling i fjøset. Også nabo Wenche har flere ulike raser. – Wenche hadde høns fra før, men vi startet samtidig med rasehøns og har samarbeidet hele tida. Vi har hver våre raser, så vi kan nyte synet av hverandres arter, forteller Grete. Etter hvert ville også Hans og Gretes sønner, Arvid (12) og Hans-Anton (14), ha sine egne raser. – Vi har jo plass, så hvorfor ikke, sier Grete og legger til at alle tar sin tørn i fjøset. Hans sine høner Vi kommer inn i det røde og gule fjøset og møter sau og høner i skjønn forening. – Dette er Hans sin avdeling, forklarer Grete. Det viser seg at også Hans etter hvert har investert i noen rasehøns. Med en viss bruksverdi, selvsagt. – Disse er verdensmestere i egglegging, forteller Grete og peker på noen flotte, svarte eksemplarer av arten Australorps. Arten kommer, som navnet tilsier, fra Australia. Hans har også arten Wyandotte, som legger egg med spesielt store plommer. Grete forklarer at eggene fra industrien kommer fra raser man har krysset seg fram til for å få en mest mulig effektiv eggproduksjon, mens hønene i Gyltvika er rene rasehøns. – Den er Arvid sin, sier Grete og peker på en Indisk Brahmahøne. Rasen Indisk Brahmahøne kalles en pryd- og sportsrase, uten at Grete eller jeg forstår hvor sport kommer inn i bildet.
|
Monark På golvet rusler en litt pjusk monark, nemlig den kinesiske silkehanen Kong Victor I. – Det er Hans-Anton sin hane, og han lever litt i sølibat her, forklarer Grete, om hanen som helt klart har sett bedre dager. Men også Hans falt til slutt for fristelsen og kjøpte seg høns av rasen Stor Kockin. – En ren prydrase, avslører Grete og peker på en stor kar ikledd saggebuksefjær og juletrestjert. Den nederlandske rasen Breda er svært sjelden og det er ikke umulig at Hans er eneste eier av arten i landet. Bredahanen Brede er et underlig skue, med amputert kam, som ser litt stakkarslig ut ved siden av den italienske Anconaen sin kjempekam. Den staselige hanen heter Hans, som sin eier. – Det aller, aller morsomste er å ha hønene gående ute om sommeren, sier Grete, et syn hun deler med hele familien. Beckham For å komme til Gretes avdeling må vi gå gjennom sauefjøset. Grete bekymrer seg over klærne mine, som, jeg må innrømme, er mer egnet til å gå på kafé, enn i fjøset. Jeg forsikrer henne om at de kan vaskes og vi fortsetter rundturen. Også i Gretes avdeling finner vi høns fra alle verdenshjørner. Toppet Hollender Beckham er sjefen i hønsehuset. Når man ser Beckham, er det ikke vanskelig å forstå hvordan han har fått navnet sitt. Beckham stoler på at de blanke, struttende fjærene hans skal dra damer, og det gjør de jo også. Hele to Vic2riaer har han til sin disposisjon. I hønsehuset del to, er det satt opp avlsbur og hønene er delt inn etter rase. – Vanligvis løper de om hverandre, men nå prøver vi oss på kyllinger, så da må de stå i bur, forklarer Grete. I Gretes avdeling finner vi også de artigste hønene jeg noen gang har sett, nemlig silkehøner. Fjærene er så små og tette at det ser ut som om hønene har pels, og de finnes i flere ulike farger, inkludert blått. Den hvite silkehøna, ser ut som den hører hjemme i et eventyrlig vinterlandskap, mens den svarte minner mer om en katt. Hønsehjerner Familien Kristiansen i Gyltvika spiser, naturlig nok, mye egg. Det er verre med kjøtt. – Det blir jo alltid for mange haner, og vi har fryseren full, sier Grete og peker på et eksemplar av den franske rasen Faverolles. – Det sies at om du setter tennene i en av disse, så glemmer du det aldri, men vi har jo ikke hjerte til å spise dem, sier Grete og legger til at de har spist noen haner, men det var ikke morsomt i det hele tatt. – Det får være måte på, sier Grete, og godsnakker med ei silkehøne. Grete er svært fornøyd med hobbyen sin, som bare har grepet mer og mer om seg. Nå har hun og familien til sammen 17 ulike raser. – Det er lite arbeid og mye hygge. Og de er lette å få kontakt med, smiler hun og tilføyer; – De små hønsehjernene er faktisk større enn man skulle tro. Når Saltenposten går i trykken er klekkingen godt i gang og påskekyllingene er på plass i fjøset til Hans og Grete i Gyltvik. |
||||
